hits
0

Uro.

  • Publisert 23.07.2017 klokken 20:32

En indre uro.

Noen sier at de får masse energi og setter i gang med å vaske hele huset. Slikt gjør jeg helt upåvirket. Jeg trener nesten hver eneste dag. Jeg rydder, kronisk og hele tiden. Sengen må res opp hver eneste morgen, hvis ikke blir jeg urolig. Putene må ligge på riktig måte i sofaen. Jeg snur i luften idet jeg skal sette meg i sofaen, hvis jeg ikke har slitt ut uroen med å trene en time først. Min indre uro driver meg fra skanse til skanse. Hvileløst vandrende. Videre, videre. Det er aldri fred å få.

Jeg frykter autoriteter, samtidig gjør autoritet meg rasende. Når noen sier: du skal, du må, så svulmer vulkanen i meg med krefter jeg nesten ikke kan kontrollere. Men bare nesten!! KONTROLL, KONTROLL, KONTROLL. Jeg står opp igjen flere ganger hver kveld, for å sjekke at klærne mine ligger brettet på riktig måte i skapet og at treningsbagen er klar! For sikkerhet skyld bretter jeg klærne på nytt og går igjennom bagen min! Det er en smart strategi- å fikse på utsiden for å skape ro på innsiden.

Alle strategiene mine gjør at jeg blir sliten av meg selv! Jeg har bygget sterke pilarer av selvtillit rundt meg, som et forsvarsverk. Men hvis du brøyter deg forbi dem, kommer du inn på kjernen og den består av gele. I det ene øyeblikket er jeg så blid, mens jeg i det neste kan være surere enn djevelen selv, men det varer aldri lenge. Å skjule og holde tilbake følelsene hele tiden sliter inni meg. For ikke å bli slått i stykker lager jeg et skall, et hardt skall. På en måte liker jeg det, for det gir meg en følelse av å være usårbar.

Jeg er veldig rastløs og føler at jeg lever i en eventyrverden eller heller en helt uvirkelig tilværelse. Alt er så underlig. Innerst inne er jeg et vanedyr, jeg liker ikke forandringer og brudd på rutiner. Det gjør meg sint og utrygg, trist og redd og da lengter jeg hjem selvom jeg er hjemme. Og så beygynner jeg å lete etter nye veier. Jeg er så sliten av meg selv, jeg skulle ønske jeg kunne slippe strikken og la livet bære meg på ryggen. Når noen gjør litt eller ingenting, er jeg forhåndsprogrammert til å gjøre resten eller alt, da er jeg en flink liten husmor og jeg nyter følelsen flink. Samtidig er jeg sint på meg selv fordi jeg finner meg i alt og fordi jeg blir urolig når det ikke er ryddig. Det må være orden og struktur rundt meg, hvis ikke går alt galt. Hva går galt? Jeg vet ikke, jeg har aldri tatt sjansen på å se hva som skjer om jeg ikke rydder -Om jeg ikke har kontroll! Du kan ramse opp alle normale ting som alle normale mennesker gjør. Så kan du gange dem med 50% eller mer. Da får du svaret: meg! Jeg kan ikke kjede meg og jeg er rastløs konstant! Jeg har aldri samvittighet eller tid til å slappe av før alt er unnagjort, men da er jeg ofte så sliten at jeg faller sammen på sofaen.

Det finnes ingen mellomting, pendelen sviger fra ytterpunkt til ytterpunkt. Ikke sterk nok er lik svak, ikke flink nok er like dårlig. Ikke driftig nok er lik sløvt. Hvis jeg ikke hadde vært så optatt av å være snill og flink, så ville jeg ha levd ut trassen min med hver celle i kroppen!

Jeg er sta og utholdene, nesten fryktløs. Det er krefter i meg som jeg kan dra nytte av. Men de samme kreftene leder til destruktive handlinger. Hvis jeg ikke hadde hatt så trygge rammer hjemme, ville trolig lokomotovet ha dundret av gårde på feil spor-inntil det var for sent å pese over.

Det eneste jeg frykter mer enn å bli avvist selv, er å måtte være den som avviser. At jeg etttertrykkelig sørger for å avvise meg selv, det skjønner jeg ikke. Dessuten har jeg kontroll på den selvpåførte smerten. Smerte påført av andre må jeg beskytte meg mot. Hvis jeg involverer meg for dypt i andre mennesker må jeg betale en pris jeg ikke har råd til.

Frykten for avvisning gjør deg å så urolig at det dreier seg om å unngå avvisningen. Det som skaper aller størst uro, er å såre andre ved å respektere dine egne følelser og grenser.

Jeg er sta, tøff, jeg er rastløs og jeg er utålmodig. Jeg er uendelig sårbar. De andre klarer å stoppe men de er ikke som meg: Jeg er absolutt og må alltid overdrive med alt jeg blir opptatt av! Jeg er oppslukt, intens, kan ikke tenke på noe annet. Den ene besettelsen får knapt sluppet taket i meg før den neste hugger innpå og da er jeg på track. Den kraft i verden som finnes ikke kan spore meg av nå. Det er enten ingen ting eller 100%!!

Jeg snakker for raskt og for lenge. Tankene mine spurter av gårde med meg og ordene spruter ut av munnen. Assosiasjonene løper av gårde med meg, som vanlig. Jeg begynner å fortelle deg noe, men ender et helt annet sted. I hodet mitt er det helt logisk: Den ene tanken hekter seg på den neste og den neste til den neste. -Det er en kjedereakson som setter i gang uten at jeg merker det.

Hvorfor er det så vanskelig for meg å nyte noe her og nå? De sier at jeg er en drømmer-verdens største drømmer!!! Jeg hører ofte at jeg må leve mer i nuet, ikke i fortiden eller fremtiden. Jeg sitter hektet fast i fortiden med en krok samtidig som jeg kavler etter feste i fremtiden. På den måten strekker jeg meg altfor langt, mye lenger enn kroppen og hodet kan klare. Men jeg oppdager først hvor fint nuet var når fremtiden er kommet, og da er det på en måte for sent. Og så dagdrømmer jeg meg tilbake til nuet i fortiden, slik jeg husker at jeg opplevde det, samtidig som jeg passer på å finne noe å glede meg til der fremme. Det er nokså slitsomt.

Å lytte lenge om gangen, det er jeg veldig lite flink til. Når lærerern snakket, fløt tankene mine ut av vinduet på blikket, og finner andre ting å beskjeftige seg med. Konsentrasjon har alltid vært vanskelig. Uten at jeg merker det, suges konsentrasjonen min proposjonalt innover, til det indre landskapet der det ikke finnes grenser og kjedsomhet. Overgangen fra bevisst til ubesvisst, fra konsentrert til fraværende, er glidende. Jeg løser konkrete regneoppgaver og fører inn i rutebok med blyant. Jeg er riktignok mer opptatt av å få tallene tl å passe visuelt i de avlange rutene enn tallene i seg selv. Å uttrykke meg skriftelig er noe jeg mestrer. Jeg er fantasifull og veldig kreativ!

Jeg må ha noe å glede meg til ellers blir jeg trist. Jeg har en umennskelig selvdisiplin som driver meg og pusher meg selv videre selvom det er like viktig for meg med ro og rutiner.Jeg er lykkelig når rutinene strammer seg rundt meg. Det er akkurat som jeg har plass til å være lykkelig når uroen ikke for lov til å hekte seg på alt det uvisse som kanskje kan komme til å skje. Jeg liker ikke forandringer-da blir jeg urolig!

«Hun er som et dragsug der verden ubønnhørlig virvles nærmere og nærmere-til tider så nært og forrykende at det blir uutholdelig, både for henne selv og de som står rundt. Behovet for ro og rutiner er like stort som suget etter action og avledning fra kjedsommeligheten. Hennes liv er å balansere mellom ytterpunktene!»

0

Volvo 850

  • Publisert 13.04.2017 klokken 06:28

20 år gammel kvalitet og en komfortabel kjøreglede.

1

Ny start?!

  • Publisert 25.01.2017 klokken 23:16

Jeg henger etter med blogging som aldri før. Jeg tror at mengden digitale inntrykk er hovedårsaken. Alt er så lett tilgjengelig og i så stor mengder at for min del bare flyter alle bilder og inntrykk rundt i min iCloud. Hva skjedde med å bare blogge random for moro skyld?! Kanskje jeg ikke egentlig har så mye interessant å skrive om?!

For noen år siden lastet man bilder fra et kamera over på PC og publiserte uten å tenke så mye. Jeg er ikke så pirkete på innholdet men jeg må ha litt struktur i bloggingen. Det enkleste hadde vært med en ny blogg, men den største årsaken til at jeg velger å ha å ha en blogg er for å ha en form for digital dagbok. Derfor bør innholdet være komplett. For å samle, innhente og komme asjur så har min metode vært å oppsummere under en 'lookback' kategori.

Jeg kjenner dog at det er litt trøttsamt å hele tiden henge etter. Derfor tenker jeg å finne tilbake til spontaniteten og glede ved bloggen så får eventuelt alt diverse gammelt komme etter hvert, når det passer. Jeg håper på å finne tilbake til kreativiteten og gleden av å blogge spontant. En ny start med en gammel blogg. 😊 Leve litt i nuet som de sier. Akkurat nå har jeg satt meg fast fordi jeg henger slik.

0

Marlene Birger iPhone case

  • Publisert 07.11.2016 klokken 04:48

Kvalitet og et lekkert design jeg aldri blir lei tenkte jeg, men det varte ikke mange dagene før dekslet sprakk i alle fire hjørner. Irritetende, spesielt fordi dette er dobbelt så dyrt som de vi selger på H&M. Min erfaring de seneste årene er at om man legger litt ekstra i en investering, vil det lønne seg. Kjøper man kvalitet så vil det holde seg lenger. Det er bedre å kjøpe et bra deksel enn 3 billige man blir lei etter kort tid.

Lykken var kort og nå har jeg lyst til å reklamere på produktet. Problemet er jo at butikken befinner seg på Nordby i Strømstad, og dit drar vi veldig sjelden. Jeg spør meg selv om dette er en reklamasjonssak, eller betaler man kun for merket?! Kan man kreve mer designer produkter?!

3

Lookback Summer 2015

  • Publisert 26.10.2016 klokken 01:08

Jeg jobbet mye sommeren 2015, men kan ikke huske at det var så mange dager med skikkelig godt sommervær!!? Vi var iallfall veldig heldige med den fredagen vi spanderte tiden vår i hovedstaten. Vi var turister i eget land og fikk se hotellet på innsiden med lærerik og historisk tour på engelsk.

10.07 ble sommeren 2015 beste dag!

0

Vetlanda

  • Publisert 18.10.2016 klokken 04:00

Vi bestemte oss for å ta med oss Thorvald på tur til Småland og besøke Astrid Lindgrens verden. Jeg som meget gravid og hormonell dro på 'guttetur' i lillebror sin gamle bandbuss. Jeg husker det som en ubehagelig, lang biltur. Starter'n røyk, så vi måtte løpe bilen igang for hvert stopp vi hadde.

Jeg fant ei hytte på en booking side, og den lå i passe avstand fra parken. Det var bestemt at vi skulle ha to dager i parken, fordi jeg av tidligere erfaring hadde lært at en dag ikke rekker. Det eneste jeg angrer på i ettertid er akkurat det. Vi burde droppa den siste dagen. Melissa var er par år for gammel for Pippi og Emil, jeg var høygravid og Thorvald dårlig til beina. Jeg glemmer ofte at han har blitt eldre, noe Marius alltid må minne meg på.

Bilder fra parken har jeg allerede tidligere publisert i et innlegg, men bildene fra hytta har jeg spart på frem til nå. Jeg liker å leve lenge på minner og tar de frem når jeg er klar for å gjenoppleve mine opplevelser i ettertid.

Hvis noen av mine lesere skulle være interessert i å leie denne hytta, kan jeg bidra til en dialog/kontakt med hun som eier den. Prisen var kanskje endel mer enn hva jeg var komfortabel med, men har man med seg Thorvald så må man ha et komfortabelt sted å bo. I tillegg til en koselig hytte var det båt, badstue, grill og privat strand man kunne benytte. Fantastisk sted!

0

Wermlands Meieri

  • Publisert 15.08.2016 klokken 02:06

Det koster kanskje litt ekstra, men du støtter de lokale bøndene. Kartongen er fin og iøyenfallende når du ser den blant Arla melk i Coop sitt kjøleskap.

Ikke langt fra mamma's gamle Torp ligger det lille meieriet. Det er ikke vanskelig å legge merke til med den gigantiske 'melkekartongen' på framsiden.

2

Den tøffe jenta.

  • Publisert 23.05.2016 klokken 01:05

Jeg er sta og utholdene, nesten fryktløs. Det er krefter i meg jeg kan dra nytte av. De andre kan stoppe, men de er ikke som meg. Jeg har ingen brems. Det finnes ingen mellomting, pendelen sviger fra ytterpunkt til ytterpunkt. Det er umulig å legge noe på hylla. Det er all in eller ingen ting.

Jeg er sta, tøff, sterk, målbevisst, strukturert og jeg har en umenneskelig selvdisiplin. Men.... jeg er uendelig sårbar. Visste du at de som er sterke ofte er sårbare og følsomme? Vi har opplevd endel som har formet oss til nettopp slik vi er, både på godt og vondt. 

 

"I have never met a strong person with an easy past!"

 

Jeg er gira, rastløs og ivrig. Men det er aldri meningen å trampe deg på tærne.. Du tror kanskje at jeg er opptatt av å være best?! Det stemmer ikke. Jeg har ikke behov for å bevise noe. Jeg er mer opptatt av rettferdighet og lojalitet. Å være sterk eller flink er ikke nødvendigvis nok til å oppnå anerkjennelse eller possisjon. Det finnes flere eksempler på pyser som styrer verden med taktikk og hersketeknikk. Sånne pyser er ofte både sleipe, egoistiske, falske og taktiske. For min del betyr ikke titler og makt noe, men myndighet er viktig. For uten myndighet er det vanskelig å påvirke, forme eller utvikle noen/noe.

 

Jeg tar rollen som storesøster og passer på de rundt meg. Jeg er den som pusher folk og jeg forventer mye. Jeg bryr meg, på min egen måte. Mamma har fortalt meg at jeg allerede som liten ville ta meg av de som ikke hadde det så godt. Det krever styrke like mye som omsorg å ta ansvar for andre mennesker. Det er ikke alle som kan gjøre det.

 

"Strong people dont put others down, they lift them up!"

 

Jeg er nok utstyrt med litt for mye samvittighet. For meg er det viktig å gi alle en bedre sjanse. Jeg kjemper for rettferdighet. Og jeg er jo sterk nok til å ta på meg ansvaret. Taktisk smart hadde vært å heller legge fokuset på meg selv og min egen vinning, men slik fungerer ikke jeg. Jeg kan sette meg selv i et dårlig lys bare fordi jeg ønsker å gjøre det riktige. Ikke fordi jeg ønsker det selv, men fordi folk ikke forstår meg. Jeg er ingen taktisk spiller.

#rettferdig #omsorg

"A strong woman stands up for herself. A stronger Woman stands up for everyone"

 

Jeg har innsett at jeg er A4 menneskenes motvekt. Og jeg er vel etter definisjonen en såkalt rebell. De oppfatter meg som en bølle. Det er en missforstått rolle.

"Det er klart at de ikke er som deg. Du kjører i filler motorfestene på bilene dine og løfter tunge vekter med de gamle gangster gutta!"
 

Det er meg totalt uinteressant at det gror mose i gresset ditt og jeg føler ingen medfølelse for deg når du sier at du er sliten. Utbrent???!!! ...Hva har skjedd med verden?! Før i tiden var det noe som het latskap. Før var det også positivt å være et rivjern. Hvordan har det blitt en selvfølge at man på et eller annet tidspunkt skal gå på en smell?! Og hvordan ble sånne som meg unntaket?

 

En sterk person må være tolerant. Tåler man en trøkk, tar folk tar mindre hensyn. Noen ganger kan jeg føle meg som en levende Punching bag. Folk lar det jo gå utover noen som tåler litt 'juling'.

 

De som irriterer meg mest er folk som får applaus når de ikke har fortjent det. Ja, sånne som egentlig bare har motarbeidet deg hele veien. Man skal liksom dele suksessen for noe man har oppnådd ene og alene. Det krever styrke å hele tiden drive seg selv mot et mål, spesielt når man blir motarbeidet. Jeg er målbevisst og jeg stopper ikke hvis jeg ønsker noe nok. Hvis noe ikke går som forventet kan du jo gjette hvem som er skyllebøtta..?! Yes.. Nettopp!! Da peker alle på meg... Veldig demotiverende!! Om jeg må ta skylda alene så bør jeg i det minste også få all rosen også?? Jeg er tøff nok til å gå litt utenfor boka, være litt cowboy og satse litt. Det er ikke alle som liker det.

 #misforstått #bølle

 

"Get up and try again!"

 

De sier til meg at jeg er "heldig". Jeg er ikke heldig, jeg er flink!!! FLINK..!! Heldig er jeg selvfølgelig også på mange måter, men la meg få litt creds innimellom. Jeg vet at mange føler seg truet av styrke. De trekker linjer mellom styrke og arroganse. Ingen kom bort å sa til meg at jeg var en tøffing under mine to svangerskap da jeg gikk på jobb hver dag frem til fødsel. De sier at jeg var heldig... Altså.... Heldig?!? Fuck deg!! Hva med å gi den tøffe jenta en klapp på skulderen og la deg motivere av henne? Hvor mange høygravide damer klarer å danke ut de store gutta i tunge markøft, tror du?!! .. Jeg kan forstå at du ser på meg som en trussel.. Jeg motbeviser jo alt for deg!! Disiplin min venn... DISIPLIN!! Å gå gravid er ikke noe enkel sak for meg heller. Men jeg biter tenna sammen for å håndtere hverdagen. Det nytter ikke å legge seg ned å gråte.

I Norge har de svake og late altfor mange fordeler. Det er litt for lett å gi opp, man blir jo så og si oppmuntret til det. De som er lik meg får slengt diagnoser etter seg. OCD, ADHD, FLINK PIKE SYNDROMET eller ARBEIDSNARKOMAN. Hvorfor er det slik?? 

 

"The worst part about being strong is that no one ask if you are ok."

 

Jeg kjemper på. Der mange ville ha gitt opp og brutt sammen, står jeg fremdeles like sterk. Men nettopp fordi jeg ikke bryter sammen i utmattelse eller sorg, forstår de ikke omfanget av den byrden jeg har på ryggen. De tenker at jeg bare syter og klager?! Jeg ser jo tilsynelatende upåvirket ut. Hvordan skal de forstå at den tøffe soldaten er redd, sliten og lei. Og selvom jeg klarer meg betyr det ikke at det er noe lettere for meg.

 

Jeg er sta, sterk og utholdende. Du kommer ikke til å se meg falle. Jeg gir meg aldri..

Det nytter ikke å gråte sa bestemor på dårlig norsk. Så jeg biter tenna sammen og kjemper på.

 

"No matter how you feel. Get up. Dress up. Never give up!"

 

Jeg faller ikke for pjatt. Jeg mener at folk som deler fjollete 'Carpe Diem' quotes på Facebook aldri har fått seg en på trynet. Livet er et risikoprosjekt. Hvis noe er bra må man nyte det så lenge det varer, lykke varer aldri evig. De sier at jeg er negativ. Jeg er ikke negativ, men jeg er en realist!! .. Man må jo faktisk være veldig positiv for å holde seg selvgående i motgang.. 

 

"Weine nicht, weil es wird ir nicht helfen. Es gibt ihnen nur eine verstopfte nase!"

 

Jeg var bare 17 år og lærte at livet ikke var et eventyr. Noen ganger så ønsker jeg at jeg fremdeles kunne få lov å være like naiv som de fleste andre på min alder. Min store helt tok livet sitt. Det har påvirket meg som person. Hvis folk vil fremstille meg som en bølle så er det lite jeg får gjort med det. Jeg har sett mobbing drive en ung mann til å ta livet sitt. Det er ikke jeg som er bølla. Og ingen kan klandre meg fordi jeg sier til datteren min at hun skal slå tilbake..!!? Jeg er bare redd og bekymret for den lille jenta mi.

"A world without heroes
Is like a world without sun
You can't look up to anyone
Without heroes"

 

"Out of suffering have emerged the strongest souls; the most massive characters are seared with scars."

 

Det er en ensom rolle å være den tøffe jenta. Det er ikke plass til meg. Jeg går ikke inn under noen kategori. Jeg må tåle mye og takler alt med stram struktur og disiplin. Selvfølgelig ønsker også jeg at noen kan gi meg en oppmuntring innimellom. Jeg er faktisk like sårbar som alle andre, tro ikke noe annet. Jeg beklager om jeg er den som alltid knuser den naive fantasien din. Du får vel se på meg som en reality check?! Jeg faller ikke for noen romantisk ideè om evig lykke. Pjatt og bla-bla.. Jeg orker bare ikke..

 

"Good Things Come To Those Who Work Their Asses Off And Never Give Up."

 

Sorry. Jeg er bare meg selv og det er trist at du misforstår meg. Jeg har forstått at min rolle er motvekten til stereotyper.#outsider #tomboy #missforstått 

 

«Hun er som et dragsug der verden ubønnhørlig virvles nærmere og nærmere-til tider så nært og forrykende at det blir uutholdelig, både for henne selv og de som står rundt. Behovet for ro og rutiner er like stort som suget etter action og avledning fra kjedsommeligheten. Hennes liv er å balansere mellom ytterpunktene!»

0

Bff

  • Publisert 29.04.2016 klokken 03:22

Carmen og Melissa koser seg i sola en sommerdag i 2014. Disse øyeblikkene er viktige å ta vare på, men veldig lett kan de forsvinne i mengden av alle filer vi lagrer på harddisken. For min del blir alle bildene jeg tar mer kamera overført i ei mappe og der ligger de lenge urørt. Mye fordi min gamle stasjonære Mac ikke er like samarbeidsvillig som for noen år siden. Men etter at jeg tok i bruk iCloud, får jeg automatisk alle bildene mine tilgjengelig. Det er også derfor flere, gamle bilder dukker opp.

Fine Melissa er god med hunden sin. Gode gamle Carmen er tålmodig med Melissa og passer på ved hennes side. BFF for ever!

#chihuahua #bff

0

Da Melissa mistet sin første tann!

  • Publisert 29.04.2016 klokken 00:15

Melissa mistet sin første tann 29.mars.2015. Det var noe som for henne var en stor milestone. Hun var forventningsfull da hun la tanna i vannet og våknet opp med det stort smil da hun så at tannféen hadde besøkt oss. Det er litt sjarmerende at den lille men også litt store jenta mi tror at det faktisk finnes fjøsnisser og andre figurer. Jeg lar henne tro det, selvom hun kanskje snart skjønner at det er vi som legger penger i glasset. Det er lov å være liten så lenge man vil, og jeg lar henne få lov til det.

1

Carmen lengter etter sol og sommer!

  • Publisert 28.04.2016 klokken 04:52

Carmen likte godt sommeren 2014. Her koser hun seg ute sammen med sin BFF Melissa :-)

1

Folkenborg sommeren 2014

  • Publisert 28.04.2016 klokken 04:51

Just a random day of 2014. Lillebror med sitt band Göttemia spillte for Lars Vegas som hadde bursdag fest på Folkeborg.. Thorvald, Melissa, mamma og jeg tok turen innom for å se lillebror sin lille konsert.

0

Melissa bokstaver, linjer og fantasi 2014

  • Publisert 19.04.2016 klokken 01:48

Fordi bloggen er et arkiv for meg, samler jeg minner fra Melissa sin kreative utvikling under 2014. Det finnes sikkert mer, men dette er noe av det jeg har foreviget mer mobilkamera:

0

Lily sin dåp

  • Publisert 12.04.2016 klokken 02:17

Bildedryss fra dåpen

0

Audi A4 1.8T, 1999.

  • Publisert 12.04.2016 klokken 02:01

Jeg vurderer å selge min Audi A4 Turbo B5, 1999. 180 hk, A/C og fin stand. Jeg kjøpte den for snart to år siden og jeg er den andre eieren av bilen. Damen jeg kjøpte den av, har hatt bilen siden den var ny. Lite rust, god stereo og populær bil i original skikk. Ta gjerne kontakt med meg i mail: rangelica.aalborg@gmail.com

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no