hits
0

Robert

  • Publisert 16.12.2017 klokken 14:46

Det var en gang en liten gutt som hadde en stor drm om leve i en verden der alle var venner og ingen var ensom og redd.Den lille gutten holdt fast ved sin drm i lang tid, men han kunne ikke finne sin eventyrverden. Noen fortalte han at det var bak stjernene et sted, hvor englene danset med deg og der alle mennesker alltid smilte til hverandre

Den lille gutten satt ofte p rommet sitt og tittet ut av vinduet og drmte om vennskap og en lettere hverdag. Hver kveld leste du for meg, og ofte fantaserte vi om vr egen lille, hemmelige drmmeverden. Vi ville ta med oss alle vi var glade i, masse godteri og Gene Simmons i Kiss s han kunne spille musikken vr for oss. Du var den personen jeg s opp til og jeg var din yensten. Hver gang jeg banket p dren til rommet ditt, hadde du alltid tid til meg. Du leste for meg, hjalp meg med lekser og du var den som passet p meg p skolebussen. Jeg har s mange minner fra da vi var sm: Om sommeren kunne vi sitte i hagen lese Donald Duck og drikke eggedosis. Om vinteren bygde vi snlykter og akte fra lvebrua. Sammen s vi alle Disney filmene. Nr vi ble eldre tok du meg med p Kiss-konsert, hentet meg p fest, lrte meg kjre bil og fremdeles s vi Disney filmer sammen p julemorgen.

Du var alltid julenissen p julaften, men du lurte meg aldri Robert, jeg visste at det var du.

I juli gikk du ut av skolen med ingenirgrad i automasjonsmekanikk. I februar ret etter hjalp vi deg flytte til en liten hybel i byen. I september feiret vi bursdagen din. Selv om du hadde flyttet, kom du hjem for hente posten din og for hilse p. Men en fredag kom du ikke. Posten kom og det gjr den fremdeles, men jeg s aldri bilen din svinge inn p grdstunet igjen.

De fant deg i kjelleren. Du var dd, og det eneste vi satt igjen med var minner, sprsml og det faktum at vi ikke kunne hjelpe deg. Kunne jeg gjort noe annerledes? Jeg vil aldri f svar p det…

Som barn var du en litt annerledes gutt, og livet var hardt for deg. Det var vanskelig for deg vite hvordan du skulle tilpasse deg omgivelsene rundt deg, andre mennesker og hvordan utrykke flelsene dine om ssen du flte deg. Jeg husker fremdeles hvor hard hverdagen din alltid fortonet seg og det skjrer meg i hjertet nr jeg tenker p hvordan de andre behandlet deg. Du var annerledes og de visste at du var et lett offer. De hadde ikke like mye forstelse for deg. Jeg s hvordan de behandlet deg, det var groteskt og helt grusomt. Men jeg kunne ikke hjelpe deg, jeg var jo bare en liten jente den gang. Du sa sjelden noe om hvordan du hadde det og du ble heller trassig, trist og deprimert. Folk snudde alltid ryggen mot deg og ingen ville slippe deg til og vre din venn. Du var aldri med p noe og ble aldri invitert i bursdager. Jeg s hvor hardt det var for deg nr jeg hadde venner rundt meg, du hadde ingen du kunne ta med hjem og det gjorde deg trist. En lrdag nr vi var eldre hadde du fest, jeg kom hjem seinere den kvelden og fant en grtende Robert p trappa. Alle hadde drukket opp og reist fra deg. De brukte deg og lot deg s sitte igjen helt alene. Det var akkurat slik det alltid hadde vrt, du var fremdeles den ensomme Robert.

Det tok lang tid fr det gikk opp for meg at du var dd. Og i en lang tid var jeg sint p deg for at du tok det valget.Vi vasket etter deg i leiligheten din, og vi tenkte at det var typisk deg gjre noe s egoistisk som dette. Du var alltid unnskyldt til gjre hva som helst og lot andre sitte igjen med drlig samvittighet for deg. Du lot til og med oppvaska st igjen denne gangen.Og nr vi vasket opp etter deg den siste gangen, fant vi brevet som du etterlot til oss. Det l bilder p bordet, bilder av oss da vi var sm. Jeg tenkte at se p disse bildene var antakelig noe av det siste du gjorde fr du dde. Om vi bare kunne gjort noe for hjelpe deg. Om du bare hadde vrt her med oss n. Det er s mye jeg vil fortelle deg, det er s mye jeg nsket oppleve sammen med deg. Du hadde hele livet foran deg, men du bestemte deg for gi opp.

Det er hardt p julaften nr Thorvald spr etter julenissen. Jeg ser bilen din som str bak lven. Det er hardt se posten din som enda kommer og det er fremdeles veldig vanskelig leve med det faktum at du valgte ta ditt eget liv. Jeg mistet en av mine kjre og nrmeste. Men selv om jeg ikke kan se han mer, vet jag at han hrer nr jeg spiller musikken vr. Jeg vet at han er rundt oss hele tiden og passer p meg som den flotte Robert han alltid var for meg. N er du min engel i himmelen, Robert.

Den lille gutten har endelig ndd sin eventyrverden der alle er snille mot han hvor ingen fler seg ensom og alene. Det er stedet bak stjernene hvor solen alltid skinner og hvor englene danser med deg.

– Jeg aksepterer valget ditt Robert, men vil aldri forst det. Jeg vil alltid ha deg i tankene mine og skal aldri glemme deg. Du er en stor del av min fortid og jeg skal bringe med meg alle minnene inn i fremtiden. Derfor kommer jeg alltid til vre den lille ‘prinsessa’ di.

A word without heroes is like a bird without wings, or a bell that never rings such a sad and useless thing.

0

Uro.

  • Publisert 23.07.2017 klokken 20:32

En indre uro.

Noen sier at de fr masse energi og setter i gang med vaske hele huset. Slikt gjr jeg helt upvirket. Jeg trener nesten hver eneste dag. Jeg rydder, kronisk og hele tiden. Sengen m res opp hver eneste morgen, hvis ikke blir jeg urolig. Putene m ligge p riktig mte i sofaen. Jeg snur i luften idet jeg skal sette meg i sofaen, hvis jeg ikke har slitt ut uroen med trene en time frst. Min indre uro driver meg fra skanse til skanse. Hvilelst vandrende. Videre, videre. Det er aldri fred f.

Jeg frykter autoriteter, samtidig gjr autoritet meg rasende. Nr noen sier: du skal, du m, s svulmer vulkanen i meg med krefter jeg nesten ikke kan kontrollere. Men bare nesten!! KONTROLL, KONTROLL, KONTROLL. Jeg str opp igjen flere ganger hver kveld, for sjekke at klrne mine ligger brettet p riktig mte i skapet og at treningsbagen er klar! For sikkerhet skyld bretter jeg klrne p nytt og gr igjennom bagen min! Det er en smart strategi- fikse p utsiden for skape ro p innsiden.

Alle strategiene mine gjr at jeg blir sliten av meg selv! Jeg har bygget sterke pilarer av selvtillit rundt meg, som et forsvarsverk. Men hvis du bryter deg forbi dem, kommer du inn p kjernen og den bestr av gele. I det ene yeblikket er jeg s blid, mens jeg i det neste kan vre surere enn djevelen selv, men det varer aldri lenge. skjule og holde tilbake flelsene hele tiden sliter inni meg. For ikke bli sltt i stykker lager jeg et skall, et hardt skall. P en mte liker jeg det, for det gir meg en flelse av vre usrbar.

Jeg er veldig rastls og fler at jeg lever i en eventyrverden eller heller en helt uvirkelig tilvrelse. Alt er s underlig. Innerst inne er jeg et vanedyr, jeg liker ikke forandringer og brudd p rutiner. Det gjr meg sint og utrygg, trist og redd og da lengter jeg hjem selvom jeg er hjemme. Og s beygynner jeg lete etter nye veier. Jeg er s sliten av meg selv, jeg skulle nske jeg kunne slippe strikken og la livet bre meg p ryggen. Nr noen gjr litt eller ingenting, er jeg forhndsprogrammert til gjre resten eller alt, da er jeg en flink liten husmor og jeg nyter flelsen flink. Samtidig er jeg sint p meg selv fordi jeg finner meg i alt og fordi jeg blir urolig nr det ikke er ryddig. Det m vre orden og struktur rundt meg, hvis ikke gr alt galt. Hva gr galt? Jeg vet ikke, jeg har aldri tatt sjansen p se hva som skjer om jeg ikke rydder -Om jeg ikke har kontroll! Du kan ramse opp alle normale ting som alle normale mennesker gjr. S kan du gange dem med 50% eller mer. Da fr du svaret: meg! Jeg kan ikke kjede meg og jeg er rastls konstant! Jeg har aldri samvittighet eller tid til slappe av fr alt er unnagjort, men da er jeg ofte s sliten at jeg faller sammen p sofaen.

Det finnes ingen mellomting, pendelen sviger fra ytterpunkt til ytterpunkt. Ikke sterk nok er lik svak, ikke flink nok er like drlig. Ikke driftig nok er lik slvt. Hvis jeg ikke hadde vrt s optatt av vre snill og flink, s ville jeg ha levd ut trassen min med hver celle i kroppen!

Jeg er sta og utholdene, nesten fryktls. Det er krefter i meg som jeg kan dra nytte av. Men de samme kreftene leder til destruktive handlinger. Hvis jeg ikke hadde hatt s trygge rammer hjemme, ville trolig lokomotovet ha dundret av grde p feil spor-inntil det var for sent pese over.

Det eneste jeg frykter mer enn bli avvist selv, er mtte vre den som avviser. At jeg etttertrykkelig srger for avvise meg selv, det skjnner jeg ikke. Dessuten har jeg kontroll p den selvpfrte smerten. Smerte pfrt av andre m jeg beskytte meg mot. Hvis jeg involverer meg for dypt i andre mennesker m jeg betale en pris jeg ikke har rd til.

Frykten for avvisning gjr deg s urolig at det dreier seg om unng avvisningen. Det som skaper aller strst uro, er sre andre ved respektere dine egne flelser og grenser.

Jeg er sta, tff, jeg er rastls og jeg er utlmodig. Jeg er uendelig srbar. De andre klarer stoppe men de er ikke som meg: Jeg er absolutt og m alltid overdrive med alt jeg blir opptatt av! Jeg er oppslukt, intens, kan ikke tenke p noe annet. Den ene besettelsen fr knapt sluppet taket i meg fr den neste hugger innp og da er jeg p track. Den kraft i verden som finnes ikke kan spore meg av n. Det er enten ingen ting eller 100%!!

Jeg snakker for raskt og for lenge. Tankene mine spurter av grde med meg og ordene spruter ut av munnen. Assosiasjonene lper av grde med meg, som vanlig. Jeg begynner fortelle deg noe, men ender et helt annet sted. I hodet mitt er det helt logisk: Den ene tanken hekter seg p den neste og den neste til den neste. -Det er en kjedereakson som setter i gang uten at jeg merker det.

Hvorfor er det s vanskelig for meg nyte noe her og n? De sier at jeg er en drmmer-verdens strste drmmer!!! Jeg hrer ofte at jeg m leve mer i nuet, ikke i fortiden eller fremtiden. Jeg sitter hektet fast i fortiden med en krok samtidig som jeg kavler etter feste i fremtiden. P den mten strekker jeg meg altfor langt, mye lenger enn kroppen og hodet kan klare. Men jeg oppdager frst hvor fint nuet var nr fremtiden er kommet, og da er det p en mte for sent. Og s dagdrmmer jeg meg tilbake til nuet i fortiden, slik jeg husker at jeg opplevde det, samtidig som jeg passer p finne noe glede meg til der fremme. Det er noks slitsomt.

lytte lenge om gangen, det er jeg veldig lite flink til. Nr lrerern snakket, flt tankene mine ut av vinduet p blikket, og finner andre ting beskjeftige seg med. Konsentrasjon har alltid vrt vanskelig. Uten at jeg merker det, suges konsentrasjonen min proposjonalt innover, til det indre landskapet der det ikke finnes grenser og kjedsomhet. Overgangen fra bevisst til ubesvisst, fra konsentrert til fravrende, er glidende. Jeg lser konkrete regneoppgaver og frer inn i rutebok med blyant. Jeg er riktignok mer opptatt av f tallene tl passe visuelt i de avlange rutene enn tallene i seg selv. uttrykke meg skriftelig er noe jeg mestrer. Jeg er fantasifull og veldig kreativ!

Jeg m ha noe glede meg til ellers blir jeg trist. Jeg har en umennskelig selvdisiplin som driver meg og pusher meg selv videre selvom det er like viktig for meg med ro og rutiner.Jeg er lykkelig nr rutinene strammer seg rundt meg. Det er akkurat som jeg har plass til vre lykkelig nr uroen ikke for lov til hekte seg p alt det uvisse som kanskje kan komme til skje. Jeg liker ikke forandringer-da blir jeg urolig!

Hun er som et dragsug der verden ubnnhrlig virvles nrmere og nrmere-til tider s nrt og forrykende at det blir uutholdelig, bde for henne selv og de som str rundt. Behovet for ro og rutiner er like stort som suget etter action og avledning fra kjedsommeligheten. Hennes liv er balansere mellom ytterpunktene!

3

Oslo

  • Publisert 26.10.2016 klokken 01:08

Jeg jobbet mye sommeren 2015, men kan ikke huske at det var s mange dager med skikkelig godt sommervr!!? Vi var iallfall veldig heldige med den fredagen vi spanderte tiden vr i hovedstaten. Vi var turister i eget land og fikk se hotellet p innsiden med lrerik og historisk tour p engelsk.

10.07 ble sommeren 2015 beste dag!

2

Den tffe jenta.

  • Publisert 23.05.2016 klokken 01:05

Jeg er sta og utholdene, nesten fryktls. Det er krefter i meg jeg kan dra nytte av. De andre kan stoppe, men de er ikke som meg. Jeg har ingen brems. Det finnes ingen mellomting, pendelen sviger fra ytterpunkt til ytterpunkt. Det er umulig legge noe p hylla. Det er all in eller ingen ting.

Jeg er sta, tff, sterk, mlbevisst, strukturert og jeg har en umenneskelig selvdisiplin. Men.... jeg er uendelig srbar. Visste du at de som er sterke ofte er srbare og flsomme? Vi har opplevd endel som har formet oss til nettopp slik vi er, bde p godt og vondt. 

 

"I have never met a strong person with an easy past!"

 

Jeg er gira, rastls og ivrig. Men det er aldri meningen trampe deg p trne.. Du tror kanskje at jeg er opptatt av vre best?! Det stemmer ikke. Jeg har ikke behov for bevise noe. Jeg er mer opptatt av rettferdighet og lojalitet. vre sterk eller flink er ikke ndvendigvis nok til oppn anerkjennelse eller possisjon. Det finnes flere eksempler p pyser som styrer verden med taktikk og hersketeknikk. Snne pyser er ofte bde sleipe, egoistiske, falske og taktiske. For min del betyr ikke titler og makt noe, men myndighet er viktig. For uten myndighet er det vanskelig pvirke, forme eller utvikle noen/noe.

 

Jeg tar rollen som storesster og passer p de rundt meg. Jeg er den som pusher folk og jeg forventer mye. Jeg bryr meg, p min egen mte. Mamma har fortalt meg at jeg allerede som liten ville ta meg av de som ikke hadde det s godt. Det krever styrke like mye som omsorg ta ansvar for andre mennesker. Det er ikke alle som kan gjre det.

 

"Strong people dont put others down, they lift them up!"

 

Jeg er nok utstyrt med litt for mye samvittighet. For meg er det viktig gi alle en bedre sjanse. Jeg kjemper for rettferdighet. Og jeg er jo sterk nok til ta p meg ansvaret. Taktisk smart hadde vrt heller legge fokuset p meg selv og min egen vinning, men slik fungerer ikke jeg. Jeg kan sette meg selv i et drlig lys bare fordi jeg nsker gjre det riktige. Ikke fordi jeg nsker det selv, men fordi folk ikke forstr meg. Jeg er ingen taktisk spiller.

#rettferdig #omsorg

"A strong woman stands up for herself. A stronger Woman stands up for everyone"

 

Jeg har innsett at jeg er A4 menneskenes motvekt. Og jeg er vel etter definisjonen en skalt rebell. De oppfatter meg som en blle. Det er en missforsttt rolle.

"Det er klart at de ikke er som deg. Du kjrer i filler motorfestene p bilene dine og lfter tunge vekter med de gamle gangster gutta!"
 

Det er meg totalt uinteressant at det gror mose i gresset ditt og jeg fler ingen medflelse for deg nr du sier at du er sliten. Utbrent???!!! ...Hva har skjedd med verden?! Fr i tiden var det noe som het latskap. Fr var det ogs positivt vre et rivjern. Hvordan har det blitt en selvflge at man p et eller annet tidspunkt skal g p en smell?! Og hvordan ble snne som meg unntaket?

 

En sterk person m vre tolerant. Tler man en trkk, tar folk tar mindre hensyn. Noen ganger kan jeg fle meg som en levende Punching bag. Folk lar det jo g utover noen som tler litt 'juling'.

 

De som irriterer meg mest er folk som fr applaus nr de ikke har fortjent det. Ja, snne som egentlig bare har motarbeidet deg hele veien. Man skal liksom dele suksessen for noe man har oppndd ene og alene. Det krever styrke hele tiden drive seg selv mot et ml, spesielt nr man blir motarbeidet. Jeg er mlbevisst og jeg stopper ikke hvis jeg nsker noe nok. Hvis noe ikke gr som forventet kan du jo gjette hvem som er skyllebtta..?! Yes.. Nettopp!! Da peker alle p meg... Veldig demotiverende!! Om jeg m ta skylda alene s br jeg i det minste ogs f all rosen ogs?? Jeg er tff nok til g litt utenfor boka, vre litt cowboy og satse litt. Det er ikke alle som liker det.

 #misforsttt #blle

 

"Get up and try again!"

 

De sier til meg at jeg er "heldig". Jeg er ikke heldig, jeg er flink!!! FLINK..!! Heldig er jeg selvflgelig ogs p mange mter, men la meg f litt creds innimellom. Jeg vet at mange fler seg truet av styrke. De trekker linjer mellom styrke og arroganse. Ingen kom bort sa til meg at jeg var en tffing under mine to svangerskap da jeg gikk p jobb hver dag frem til fdsel. De sier at jeg var heldig... Alts.... Heldig?!? Fuck deg!! Hva med gi den tffe jenta en klapp p skulderen og la deg motivere av henne? Hvor mange hygravide damer klarer danke ut de store gutta i tunge markft, tror du?!! .. Jeg kan forst at du ser p meg som en trussel.. Jeg motbeviser jo alt for deg!! Disiplin min venn... DISIPLIN!! g gravid er ikke noe enkel sak for meg heller. Men jeg biter tenna sammen for hndtere hverdagen. Det nytter ikke legge seg ned grte.

I Norge har de svake og late altfor mange fordeler. Det er litt for lett gi opp, man blir jo s og si oppmuntret til det. De som er lik meg fr slengt diagnoser etter seg. OCD, ADHD, FLINK PIKE SYNDROMET eller ARBEIDSNARKOMAN. Hvorfor er det slik?? 

 

"The worst part about being strong is that no one ask if you are ok."

 

Jeg kjemper p. Der mange ville ha gitt opp og brutt sammen, str jeg fremdeles like sterk. Men nettopp fordi jeg ikke bryter sammen i utmattelse eller sorg, forstr de ikke omfanget av den byrden jeg har p ryggen. De tenker at jeg bare syter og klager?! Jeg ser jo tilsynelatende upvirket ut. Hvordan skal de forst at den tffe soldaten er redd, sliten og lei. Og selvom jeg klarer meg betyr det ikke at det er noe lettere for meg.

 

Jeg er sta, sterk og utholdende. Du kommer ikke til se meg falle. Jeg gir meg aldri..

Det nytter ikke grte sa bestemor p drlig norsk. S jeg biter tenna sammen og kjemper p.

 

"No matter how you feel. Get up. Dress up. Never give up!"

 

Jeg faller ikke for pjatt. Jeg mener at folk som deler fjollete 'Carpe Diem' quotes p Facebook aldri har ftt seg en p trynet. Livet er et risikoprosjekt. Hvis noe er bra m man nyte det s lenge det varer, lykke varer aldri evig. De sier at jeg er negativ. Jeg er ikke negativ, men jeg er en realist!! .. Man m jo faktisk vre veldig positiv for holde seg selvgende i motgang.. 

 

"Weine nicht, weil es wird ir nicht helfen. Es gibt ihnen nur eine verstopfte nase!"

 

Jeg var bare 17 r og lrte at livet ikke var et eventyr. Noen ganger s nsker jeg at jeg fremdeles kunne f lov vre like naiv som de fleste andre p min alder. Min store helt tok livet sitt. Det har pvirket meg som person. Hvis folk vil fremstille meg som en blle s er det lite jeg fr gjort med det. Jeg har sett mobbing drive en ung mann til ta livet sitt. Det er ikke jeg som er blla. Og ingen kan klandre meg fordi jeg sier til datteren min at hun skal sl tilbake..!!? Jeg er bare redd og bekymret for den lille jenta mi.

"A world without heroes
Is like a world without sun
You can't look up to anyone
Without heroes"

 

"Out of suffering have emerged the strongest souls; the most massive characters are seared with scars."

 

Det er en ensom rolle vre den tffe jenta. Det er ikke plass til meg. Jeg gr ikke inn under noen kategori. Jeg m tle mye og takler alt med stram struktur og disiplin. Selvflgelig nsker ogs jeg at noen kan gi meg en oppmuntring innimellom. Jeg er faktisk like srbar som alle andre, tro ikke noe annet. Jeg beklager om jeg er den som alltid knuser den naive fantasien din. Du fr vel se p meg som en reality check?! Jeg faller ikke for noen romantisk ide om evig lykke. Pjatt og bla-bla.. Jeg orker bare ikke..

 

"Good Things Come To Those Who Work Their Asses Off And Never Give Up."

 

Sorry. Jeg er bare meg selv og det er trist at du misforstr meg. Jeg har forsttt at min rolle er motvekten til stereotyper.#outsider #tomboy #missforsttt 

 

Hun er som et dragsug der verden ubnnhrlig virvles nrmere og nrmere-til tider s nrt og forrykende at det blir uutholdelig, bde for henne selv og de som str rundt. Behovet for ro og rutiner er like stort som suget etter action og avledning fra kjedsommeligheten. Hennes liv er balansere mellom ytterpunktene!

0

Bff

  • Publisert 29.04.2016 klokken 03:22

Carmen og Melissa koser seg i sola en sommerdag i 2014. Disse yeblikkene er viktige ta vare p, men veldig lett kan de forsvinne i mengden av alle filer vi lagrer p harddisken. For min del blir alle bildene jeg tar mer kamera overfrt i ei mappe og der ligger de lenge urrt. Mye fordi min gamle stasjonre Mac ikke er like samarbeidsvillig som for noen r siden. Men etter at jeg tok i bruk iCloud, fr jeg automatisk alle bildene mine tilgjengelig. Det er ogs derfor flere, gamle bilder dukker opp.

Fine Melissa er god med hunden sin. Gode gamle Carmen er tlmodig med Melissa og passer p ved hennes side. BFF for ever!

#chihuahua #bff

0

Sommer, sol og Siv

  • Publisert 01.04.2016 klokken 01:40

Vi har mange fine minner, Siv og jeg. Hun er verdens snilleste, positive og godeste jente. Selvom hun er ti r eldre enn meg, har vi alltid vrt gode venninner. Vi hadde nok aldri blitt kjent, hvis det ikke var for at vi jobbet sammen. Men det er jo tilfeldigheter som gjr at folk blir kjent med hverandre.

De som kjenner meg vet at jeg jobber mye og sommeren 2014 var inget unntak. Den sommeren husker alle rundt meg som perfekt, varm og lang. Jeg merket ikke s mye sol p kroppen, men s var det en lrdag jeg sluttet tidlig p jobb. Jeg rakk sitte p Siv sin nye veranda, grille og prate fjas. Kanskje jeg satt s stor pris p denne dagen fordi jeg ikke hadde noe fri den sommeren?!

Ro i sjela gjr meg kreativ og oppmerksom p detaljer. Nr Siv sitt Canon kamera l tilgjengelig, tok jeg noen stemningsbilder. Her er resultatet:

0

Tobarnsmor

  • Publisert 03.10.2015 klokken 01:46

1/9 klokken 09.09 kom Lily til verden. Melissa er stolt storesster og jeg koser meg hjemme med jentene mine..

4

It's a girl!

  • Publisert 22.04.2015 klokken 22:46

Jeg har ei lita jente i magen, og Melissa skal bli storesster. Jeg er n i uke 21, og over halvveis i svangerskapet. Melissa er spent og gleder seg veldig. Hun snakker om baby hele tiden og er veldig nyskjerrig p magen min.

0

Jag och min Volvo ttehundraochfemtifem

  • Publisert 21.07.2014 klokken 13:58

Tcksfors by night in a 20 year old Volvo. #tcksfors #wrmland #sweden #bynight #volvo855

Rangelica

Hun er som et dragsug der verden ubnnhrlig virvles nrmere og nrmere-til tider s nrt og forrykende at det blir uutholdelig, bde for henne selv og de som str rundt. Behovet for ro og rutiner er like stort som suget etter action og avledning fra kjedsommeligheten. Hennes liv er balansere mellom ytterpunktene!


Legg meg til som venn

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no